Fortsetter der jeg slapp:)

Jeg fortsetter der jeg slappJ

Hos vedda-folket sier det seg selv at det var ikke akkurat veldig mye aktiviteter som vi var vant til og det gikk mye i yatzy og kortspilll på kveldstid, egentlig veldig koselig. Det ekteparet som jobbet og bodde på den nybygde skolen vartet oss opp med vedda-spesialiteter, og selv om ikke smaken på alt var like god så er jeg helt imponert over hvor utrolig hyggelige og generøse de var! De tok oss i mot med åpne armer og gav oss masse av det lille de hadde. Vi er tross alt 33 studenter, 1 lærer og 3 i bussteamet, så det er mange munner å metteJ Den ene dagen vi var der var vi ute på landsby-vandring. Vi hadde sett for oss masse hus i en klynge, men det viste seg at landsbyen var små leirehus plassert på forskjellige steder i jungelen Det var en varm dag, og vi ble ganske så svette og slitne etter denne turen selv om det var spennende å se hvordan folkene der lever. Til lunsj var vi invitert til en pastor som drev sin egen lille kristne menighet der. De andre veddane har sin egen «religion» hvor de i hovedsak mye tror på ting i naturen og ulike slags krefter, men de tilber også noen av de samme gudene som hinduene.

I løpet av det lille oppholdet vårt i skogen ble vi kjent med noen barn som var mye rundt oss og sveiv. Noen av studentene lærte de å spille kort, noen var med på ballspill og vi viste de litt kameraer og ulike ting de synes var fasinerende. De snakket ikke et ord engelsk, men det utrolig hvor mye man kan kommunisere likevel. Det var også en liten snåling på 25 år som var veldig gira på å bli kjent med oss. Vi merket fort at han ikke var helt i sine fulle fem, og han laget mye artigheter for oss. Hva slags syndrom han hadde vet jeg ikke, men godt humør og et stort behov for og små-naske er noen av ordene man kan beskrive han med. Vi fikk også oppleve Sri Lankas form for rusmidler veldig tydelig da vi var hos veddaene. De tygger en slags bark som gjør at de får seg en rus. Barken er helt rød så de ser ganske så halvgale ut når de er på en liten snurr og i tillegg er blodrøde i munnen. Dette rusmiddelet er mest brukt på landsbygda, men vi har også sett flere i byen som bruker det (Ofte de som tigger eller henger og slenger på hjørnet.)

Et av høydepunktene under dette oppholdet var en slags konsert som barna på skolen hadde laget til oss. Dama som var læreren deres hadde gjort en kjempe-jobb og vi fikk se både dans, synging, sketsjer og mye forskjelligJ De var veldig flinke og vi koste oss masse. De hadde til og med lært seg noen sanger på engelsk.

Etter den siste natta var det bare frokost som stod for tur før vi skulle videre,, og da ble vi faktisk invitert hjem til selveste Vedda-høvdingen! Dette skulle vist være veldig stort, og koselig var det, men maten vi fikk var bare helt, hmmm, ja.. Grusom. Huff! ;) Men men! Vi overlevde det også, selv om ganske mange ble plaget med magesmerter de neste dagene.

Videre reiste vi til turens andre veldig store høydepunkt, Pizza Hut! Heheh. Det var fantastisk å komme til et vestlig sted hvor det var rent, de hadde vanlig do (andre steder har de ofte bare et hull i bakken) og siste men ikke minst; vi fikk cola og pizza! Det var helt fantastisk, og når de i tillegg spilte vestlig vanlig musikk så følte vi at vi var kommet til himmelen;) Vi høres kanskje helt gale ut, men gud så nydelig det var. Vi var på grensa til gåsehud og tårer i øynene! Etter er fantastisk måltid var det tilbake til bussen igjen. FY, VI HAR KJØRT MYE BUSS! Oppholdet her på Sri Lanka blir ganske mye annerledes enn i de andre landene fordi vi reiser så mye rundt. Når vi kommer til Malaysia blir vi værende mye lenger på de forskjellige stedene.

Neste utfordring på turen var Adams Peak. Et 2200m høyt fjell som fungerer som pilgrims-mål for buddhister, hinduister, kristen og muslimer. For å komme seg opp til fjellet må man spasere den nette sum av 5200 trappetrinn opp, og 5200 trappetrinn ned. Dette var noe vi egentlig hadde gledet oss til, og for min del så gledet jeg meg til å få en treningsøkt. For å komme til Adams Peak hadde i mange timer i buss foran oss, og vi skulle overnatte i byen Hatton før vi skulle videre til Adams Peak midt på natten. Da vi kom til gjestehuset i Hatton viste det seg at vi var blitt lurt igjen! De hadde bare senger til 20 personer ca. og vi er som sagt en del flere studenter. Vi var allerede langt utenfor tidsskjema og ettersom i skulle stå opp kl. 1 om natta var det bittelitt om å gjøre og få seg litt søvn. Etter 1 halv natt i buss og 2 netter på betonggulv kjente man at søn ikke akkurat var den tingen vi hadde overskudd av. Etter mye om og men fikk de tryllet frem noen madrasser og alle fikk til slutt en seng. Problemet da var at klokke var blitt 11. Alle som er gode i hoderegning skjønner fort at vi ikke fikk sovet så mye mer enn et par timer den natta. Klokka ett var det full rulle igjen, og vi hadde nok en time foran oss i buss før vi ankom Aams Peak ca. kl.3 natt til tirsdag. Området vi befant oss i på det tidspunktet har et helt annet klima og vi kjente faktisk at det var rimelig kaldt!

Turen til Adams Peak ble ikke helt etter planen for min del. Stakkars Linn N fikk smake ettervirkningen av den herlige frokosten hos Vedda-høvdingen noen dager i forveien og vi ble helt nødt til å snu etter bare noen ganske få trappetrinn. Kjedelig for oss begge, men sånn som situasjonen var ble dette eneste mulighet, noe som egentlig var helt greit! Jeg tror nok ikke livet mitt blir noe særlig verre av at jeg ikke fikk besteget Adams Peak. Linn lovet dessuten at den dagen vi ble pensjonister og hun ble rik så kunne vi ta oss en spasertur til Adams Peak hvis vi følte at dette var noe vi absolutt bare MÅTTE få gjort før vi ble lagt i pennalet. (Tviler!) Istedenfor å gjennomføre det som de fleste av de andre studentene beskrev som grusomt, fikk vi et rom på et lite hotell hvor vi kunne oppholde oss til de andre kom ned. Her jobbet det en gammel krok av en dame som gav Linn en urte-medisin som vist nok skulle hjelpe for magesmerter. Hun var skikkelig søt og viste masse omsorgJ På det samme lille hotellet som vi oppholdt oss spiste vi alle felles frokost da de andre litt etter litt kom krabbende og heseblesende ned fra fjellet. Denne turen skal man ikke kimse av og det er helt imponerende at så godt som alle klarte å komme seg til toppen. Kjempeflinke var de alle mann! De neste dagene ble ikke så fin for de stakkars for de fleste slet med såre legger og lår og en lemsterhet ut av en annen verden. Dette slapp jo selvfølgelig Linn x 2 så vi hoppet og spratt når de andre gikk lange omveier for å unngå 3 trappetrinn. Heheh;)

Da vi reiste fra Adams Peak var den såkalte «helvettes-uka» over. (Er ikke meg som har døpt den det, det er læreren vår;) Lettet var vi uansett og vi var veldig klare for noen litt mer avslappede dager i storbyen Kandy. Vi kom til et koselig gjestehus hvor vi var de eneste gjestene. Det har vi for så vidt vært alle de andre stedene også. På dette stedet var standarden en del høyere og vi kunne endelig ta oss en dusj og roe oss litt nedJ Selv om heller ikke dette stedet var fenomenal så har jeg ingenting og utsette på plassenJ ( Kanskje varmt vann i dusjen, men dette har vi egentlig blitt ganske vant til.) Dagene i Kandy fikk vi oppleve en litt annerledes side av Sri Lanka. Vi fikk spist litt vanlig mat, kikket litt i butikker og sett at menneskene som bor her er ganske like oss nordmenn på ganske mange måter. Her i Kandy er det også mer turister, noe vi merket fort. Byen ligger i høylandet på Sri Lanka så luften her er helt tørr og samtidig så er temperaturen mye lavere. Vi er med andre ord ikke blitt noe særlig brune, og jeg føler nesten av jeg er bleikere nå enn da jeg forlot Norge. (Mulig innbilning.)

Forresten, her i Kandy og også noen andre steder finnes det faktisk «door-men». Altså mannfolk som åpner dørene for deg på butikker og restauranter. Her hadde Anna Anka trives i hvert fall;) 

For de som lurer så heter jeg linn.dale89 på Skype, så de som har lyst kan bare legge meg tilJ Når vi kommer til Malaysia så får vi mye bedre nett enn nå og da kan jeg skype litt, har bare fått gjort det to små ganger med Per Atle til nå.

Har hatt usedvanlig dårlig nett på Sri Lanka, så har skrevet innleggene på bussen og bare postet når jeg har hatt nett. Skal prøve og bli litt flinkere til å skrive litt oftere:) Og beklager at det ikke er noen bilder i dette innlegget, men nettet er så utrolig dårlig så jeg satt i 1.5time for å laste opp et bilde, men det gikk ikke:(

Klem:)