Oppdatering:)

Etter noen fine dager på stranden i Unawatuna var et på tide å sette seg i bussen og begynne på den strabasiøse rundturen vår. I Unawatuna var det late dager med forelesninger og litt strandliv på ettermiddagene, men vi fikk oss også noen turer i de små trehjulsbilene, tuc-tuc. Disse kryr det av her på Sri Lanka og de aller fleste kjører taxi med dem. Det er små moped-biler som freser frem overalt. På søndagen var vi på et kristent kirkemøte i en karismatisk meninghet. Der opplevde vi mye tungetale og det hele var veldig spesielt. De fleste på Sri Lanka er buddhister (ca 78%), men det er også en del hinduer og noen muslimer og kristne. De kristne er ofte katolske, noe som henger igjen etter kolonitiden. Sri Lanka har vært under både Nederland, England og Portugal. Sri Lanka blir sett på som et hellig buddhistisk land, og de sies at Buddah har besøkt Sri Lanka tre ganger. Sri Lanka er et veldig religiøst land og så mye som 99% av de som bor her sier at religionen deres spiller en stor rolle i det daglige livet deres. Mange har også en mix av religionene og har bilder av både Jesus, Buddah og hinduguder på siden av hverandre. Slike bilder henger overalt, hjemme, i bussene, i tuc-tucene og på butikker. Bussjåføren vår må av og til stoppe langs veien og ha en liten «puja» ved en av de veldig mange gudestatuene som står langs veien, litt vittig!;) Han går ut og setter håndflatene sammen og bukker, og noen ganger legge fra seg litt penger.

Vi har et fantastisk bussteam med oss. En bussjåfør som smiler og ler og kjører veldig bra. Veiene her er det man kan kalle drit-dårlige! Trafikken går i 30-40 km/t og veiene er svingete og fulle av hull overalt! Vi har kjørt masse buss og er helt såre i rompa til tider! Heldigvis har vi fått en kjempefin buss som alle snur seg etter langs veien. De aller fleste steder blir de også helt satt ut når det kommer et helt busslast med nordmenn;) I bussen har vi også en bagasje-mann som bærer bagasje, teller at alle er med og passer godt på ossJ Men den søteste vi har med oss er Adjid. Han er like gammel som meg og er vår guide/ altmuligmann. Han er flink i engelsk og oversetter for oss og ordner alt. Han passer veldig godt på oss og ser til at alle har det greit. Blir bussturene for lange synger han en sang i mikrofonen eller slår av en vits. Han har hjulpet oss masse!

Da vi forlot Unawatuna reiste vi mot Kataragama, hvor vi skulle tilbringe en natt. På veien var vi innom et skilpadde-klekkeri. Der fikk vi holde baby-skilpadder og fikk se de forskjellige typene skilpaddene som finnes her på Sri Lanka. Videre på veien stoppet vi i et tempel. Det var en helt liten samling med ulike templer hvor det var masse store statuer! Vi var også i det som kalles hell-tempel. Det var en ganske stor samling av bilder og figurer om hva som skjer med buddhistene hvis de begikk ulike synder, ganske groteskt! Videre på turen stoppet vi ved en Puja i Kateragama. En puja er en slags ofring til gudene hvor de utfører ulike ritualer og ofrer blomster, penger og frukt. Dette var et stort sted som fungerte som et slags pilgrimsmål hvor man i hovedsak tilba guden Kateragama. Her var det både hinduer og buddhister på samme plass. Det var spennende å se hvordan så mange familier deltok med masse offergaver på denne pujaen. Her var det også MASSE mygg og jeg ble myggspist over hele meg, og som min gode venn Linn Nilsen sa; « De er jo store som strand-reker»! og det stemmer, samtidig som de stikker som bare det! I det området av Sri Lanka vi var da var befolkningen ikke vandt til turister. Det merket vi veldig fort! Da vi etter en laaang dag med mange opplevelser endelig kom til hotellet viste det seg at vi var blitt grundig lurt! Hotellet skulle liksom være 3-stjernes, men jeg ville gitt det minus 2! Det var ingen der til å ta oss i mot, bare noen unggutter og det viste seg at hotellet var små hytter hvor halvparten av sengene stod inn og halvparten UTE! For meg ble dette ganske tungt! De fryktelige insektene som begynner på E og slutter på kopp, var overalt og for meg var situasjonen håpløs! Vi hadde ikke spist på 12 timer og humøret var på bunn. Nå tror dere sikkert at jeg trosset alle edderkoppene og sov ute i bushen, men neida.. Vi var fire jenter som sov i bussen;) Der fikk vi noen få timer søvn før høydepunktet på turen (så langt), VILMARKSSAFARI!

En liten sjønnas i min hånd

Vi ble hentet i Jeeper halv fem om natten og ble kjørt ut i et stort, stort natur-reservat laaangt ute i jungelen. Først var det bare mørkt og kaldt, men etter hvert ble det en fantastisk opplevelse. Dyrelivet her er fantastisk og det samme er naturen. Vi fikk se mange slags fugler, store flokker dådyr, vannbøffel, krokodiller, elefanter, ulike øgler, apekatter og høydepunktet; en lys levende vill leopard! Det er ikke så ofte de faktisk ser leoparder på safariene så det var veldig gøy at vi fikk se en. Den var foran oss i 3-4 min på ca. 30-40 meters avstand. Og det var faktisk jeg som fikk øye på den først, så det var nok mine jakt-egenskaper fra Løvjomås-skauen som slo til der;) Hele safarien var en flott opplevelse på 5 timer som kommer til å huskes i lange tider fremover!:)

Da vi kom tilbake til det scabby «hotellet» i halv 11 tiden var det litt frokost før vi skulle av gårde til det jeg har gruet meg aller mest til på hele turen, Veddafolket! Men først vil jeg si noe om maten her på Sri Lanka. Stort sett har vi fått grei mat. Loff, ananas, bananer, pannekaker og noe som kalles kokkosnøtt-rotti til frokost. Dette er en meny som stort sett går igjen. Til middag er det mye ris, nudler og sterke gyter og curry’er. Det meste smaker helt greit, men vi har fått mye som er litt bob-bob. Det er nesten umulig å gå i en butikk og kjøpe seg noe å spise fordi det er mest kaker og kjeks samt brus som er å få tak i. Mange steder ser det ut som dette er fra krigen og frister kleint lite! Men frukt er de gode på her, men vi skal helst bare spise ting med skall som bananer, appelsiner og ananas. Fluer er noe som følger maten her så det gjelder å spise som fort som bare mulig. Noen av de jeg reiser med var ute på restaurant en kveld og fikk 5-6 fluer innbakt i pizzaen. Da de sa i fra til de som jobbet der fikk det bare et rart blikk i retur og beskjed om at det var ingenting de kunne gjøre med det. De måtte betale for maten som de ikke ville spise før de gikk videre til et annet sted for å se etter mat uten fluer. Som Trond, læreren vår sa, «ja, dette er helt vanlig. Nesten litt rart at dere ikke måtte betale ekstra for fluene» Satt litt på spissen dette her, men de er umulige å diskutere og kreve noe av. Det har vi etter hvert opplevd mange steder!

Så til de 2 fryktede nettene hos vedda-folket. Veddane er ur-befolkningen på Sri-Lanka. Trond og kona hans har jobbet masse for dette folket og blant annet bygget en skole for de. De har gjort en kjempejobb! Veddane henger veldig langt etter i utvikling! De er så vidt begynt med jordbruk og stoppet på samle/bytte-stadiet! Det var veldig rart å se. De bodde ute i jungelen i hus laget av leire og palmeblader og samlet all maten sin selv. Etter hvert nå de siste årene har de mer og mer begynt med jordbruk med god hjelp fra Trond og kona. De har bidratt med vanningsmuligheter slik at ting som mais og ris kan spire og gro. De går i vanlige klær med der stopper vell også likheten mellom dem og oss vestlige. De spiser middag med hendene, sover på gulvet, går på do i naturen og de fleste lever veldig primitivt. Det som er spesielt med dem er at ønsker å leve slik som de gjør. (Galskap spør du meg;) Vi ble innlosjert på den nybygde skolen deres hvor vi skulle overnatte i to netter. Da vi kom dit ble jeg ganske ille til mote. Det var riktignok et rom vi skulle sove i, men oppe under taket var det helt åpent! Og det sier seg selv at i et slikt land som dette ute i jungelen så er det ikke bare litt insekter, men i millionvis! Fluer, biller, mygg, gekkoer, maur og selvfølgelig min ikke så god venn Petter! Det vrimlet og disse to nettene var en umulig utfordring for meg. MEN NÅ DERE; jeg skal fortelle dere det at jeg sov på betong-gulvet der sammen med alle de ekle små i to hele netter!!! Slå den! Det er nok noe av det i utgangspunktet mest umulige jeg noen gang har gjort, og hvis dere synes at dett ikke høres så veldig ekkelt ut så kan jeg love dere at det er umulig å tenke seg til den følelsen hvis man ikke har opplevd det. Det å sove på et pledd på betonggulv økte ikke akkurat luksus-faktoren, men som de aller fleste (mye tøffere jentene enn meg) sier; det er dette som er en del av opplevelsen. Jeg synes dette kan diskuteres en del, men alt som er gjort og gjennomført er jeg veldig stolt av! Og som de andre har rett i; Det er dette du kommer til å huske!:)

Må avslutte midt i for nå er tiden slutt på nett-cafeen, men fortsetter der jeg slapp så fort jeg får mulighet:) Lover å legge ut flere bilder etthvert, men det er så dårlig nett her at det tar hundre år!
Savner alle veldig!!<3<3