Den utrolige reisen-Linn i Asia: Thaipusam- galskap eller glede?

Tirsdag var det klart for kanskje noe av det mest eksotisk og spennende vi noen gang kommer til å oppleve, nemmelig den hinduistiske feiringen, Thaipusam! Vi hadde sett frem til denne dagen med skrekkblandet fryd, og for min del så haddejeg gruet meg litt også fordi jeg var usikker på hvordan jeg kom til å reagere. Først skal jeg fortelle litt om selve feiringen slik at dere hjemme forstår spydene og krokene litt bedre. I hinduismen tror de på en gud som heter Murugan, sønn av Shiva. Han er en krigsgud og blir sett på som vanvittig mektig! Ingen kan måle seg med han i kamp, og derfor er det ganske lur tankegang for hinduene at de bør være på "hans side". Mytologi står fortsatt sterkt i hinduismen og mange av feiringene og festivalene de har er bygd opp runndt mytene om Murugan. Murugan er alltid avbildet med et spyd, som er symbol på at han drepte onde demoner med et spyd.

Historien bak akkurat Thaipusam er litt forskjellig fra hvem man snakker med, men skal ha med å gjøre at Shiva ønsket å få flyttet to åer fra Himalaya til India. En ånd får dette i oppgave og bærer disse to fjellene i to slanger som bundet til hver av endene på en stokk. Slik kunne han bære fjellene ved hjelp av stokken på ryggen. Denne ånden blir sett på som den første som bærer "Kavadi" for Murugan. Kavadi er navnet på disse tingene hinduene gjør til ære for Murugan, kroker i ryggen, spyd i kinn og tnnge (Vel-kavadi=spyd-kavadi), mange bærer spann med melk, går med spikesko, og har store "oppsastser" som de bærer hele veien fra startstedet til templet i Waterfall. Dette er en rute på ca. 8 km. Thaipusam har egntlig opphav i India, men der er det nesten inge nsom vet hva det er, og det er kun Penang, Kuala Lumpur og Mauritsius som feirer denne festivalen som strekker seg over tre dager. Disse dagene er det ofring til guden Murugan som står i fokus og de som bærer krokene fokuserer kun på Murugan istedenfor smerten.

En mann som ligger på asfalten og blir "kroket".

Det som nesten er det mest spesielle er at denne krokingen er noe de virkelig ønsker. Thaipusam er en fest-høytid og stemningen i gatene var til å sammenligne med vår 17. mai-feiring. De har gledet seg lenge og alle hinduistene er ute i gatene for å være med på denne feiringen. Som tidligere nevnt er målet å gå til waterfal-tempelet, så folk går veldig usystematisk i et slags tog. Det er boder, musikk og dansing hele veien, og alle er kledd i sine fineste klær. Familiene til de mennene (veldig skjeldent kvinner) som bærer kavadi går i et følge hele veien, og barna er med helt fra de er bittesmå. Vi traff en gutt på vår alder som ble stukket med spyd (et velddig lite et) første gang da han var ett år. Han ville også stikke spyd i sine egne barn den gangen han får det. For oss høres dette helt vilt ut (og det er nok det også), men for de så er dette utrolig viktig for dem.

Det var musikk over alt og feststemningen var på topp:)

Denne gutten på bildet over ble den tøffeste opplevelsen for meg dene dagen. Vi stod 1 meter fra alt som skjedde, og de synes bare det var stas å bli tatt bilde av. De som blir kroket sier at de ikke føler smerte, ikke får noe særlig arr og at dette ikke er noe de gruer seg til. Etter hva jeg opplevde så stemmer ikke dette helt. Spesielt denne gutten på 14-15 år viste tydelig smerte, og det kunne virke osm at det var første gangen han gjorde det. Han satt ferdi med krokene og spydene i kroppen da jeg så han, og han satt på en krakk med tårer i øynene, tydelig smerte-påvirket! Familien satt rudt og snakket med han, og det var tydelig at dette var en veldig tøff dag for han! Mitt inntykk var at dette var noe han hadde gruet seg til og at smerten og frykten var ganske sterk hos denne unge gutten.

Spydet er symbol på spydet til guden Murugan.

Vi gikk samme ruten opp til tempelet som hinduene, og da vi var på vei ned fra tempelet møtte jeg på denne gutten igjen. Jeg hadde tenkt mye på han, og lurt på om han kom til å gjennomføre det og synet som møtte meg gjorde meg nesten litt glad. Han kom sammen med sin pappa, som også var kroket, rak ryggen og tydelig veldig stolt! Han hadde nesten fullfrørt en stor bragd, og jeg er sikker på at familien og han selv var kjempestolte av innsatsen hans den dagen. Det er rart hvor forskjellig verden er, og hvilke ting som er viktig i de forskjellige kuturene og religionene. Forstå det gjør ikke engang vi som har opplevd både de positive og negative sidene med denne dagen, men vi har fått en nyansert inntrykk av Thaipusam-feiringen som man ikke kan lese seg til. Man må være der og oppleve den vanvittige stemningen, gleden og forventningene de rundt 100.000 hinduene som var der føler.

Klar for å ta fatt på den 8 km lange turen opp til Waterfall-tempelet.

Krokene i ryggen sitter helt ytterst i huden,, defor var det ikke en dråpe blod å se. Men noen går bak de hele veien og drar i tauet slik at kroken drar og sliter i huden.